Seendra

I de yngre dagene var alltid et semester over ved juleferien og vi fikk begynt på nytt etter ferien. To ukers oppladning før kjøret begynte igjen og vi fikk vår andre sjanse på å forbedre oss på skolen. Vel, jeg sa til meg selv hvert semester: Dette halvåret skal jeg fokusere mye mer på skolen. Jeg skal forbedre meg! Men, jeg driter jo meg selv på leggen hvert eneste halvår. Det går rett vest. Jeg har ingen motivasjon eller glede av å gjøre ting jeg må gjøre til en viss tid. 

Jeg lærer aldri og sier det igjen: Jeg skal forbedre meg! Nå er alle lesere vitne til at jeg har skrevet det, og nå må dette bli gjort på et vis. Jeg må finne motivasjonen selv, jeg må finne gleden selv og gjør skolearbeidet skikkelig og nøye selv. Det er jo bare opptil meg. Meg, og ingen andre. 

Er dere også sånn? Nytt år, nye muligheter? 

Vel, som mange sikkert har lest på enhver rosa-blogg, så skal jo solarium får 18-års aldersgrense. Hva jeg tenker om det er vell likegyldig, etter som jeg ikke er særlig fan av og bruke flere hundrelapper på litt strålesol som varer i knapt en uke. Jeg velger heller selvbruning da det er billigere, varer lengre (merk: dersom du skrubber først og påfører riktig) og er lettere. 

Jeg bruker Xen-tan sin selvbruning og skrubb. En til fjeset og en til kroppen - skrubben kan brukes begge deler. Resultatet kommer etter kun en time, men blir sterkere resultat etter flere timer. Jeg tenker ikke på solarium lenger, ettersom jeg bruker denne. Stress less lissåm! 

Etter at Facebook kom til stedet, er det blitt brukt en del ironi og sarkasme i hver og en kommentar. Etter hvert begynte fler og fler å få greie på dette med ironien og sarkasmen, og nå er det nesten det eneste å se på Facebook. Det er grådig merkelig at enkelte som velger å danne en blogg, ikke vet en ørliten ting om hva det er for noe. 

For ikke å snakke om konstruktiv kritikk og dritt slenging! Herregud, kan noen lære enkelte av disse fredfulle, snille og beskjedne bloggerne forskjellen. Kom igjen. Det er tross alt en forskjell, en stor forskjell!

Konstruktiv kritikk er når noen sies hva som kan forbedres, eller gjøres på en bedre måte - foreslår løsninger og annet. Det er på ingen måte noe negativt i det, men en liten hjelpende hånd. Drittslenging der imot er noe helt annet. Her får du en kless med stygge ord, med ingen god hensikt. Det er rett og slett et slag rett i trynet fylt av misunnelse, hat, svikt eller rett og slett kun fordi de ikke har annet en ett kaldt hjerte. 

Enkelte bloggere som ikke har lært seg hverken forskjellen på konstruktiv kritikk og drittslenging, slår alt under samme kam. Alt er drittslenging. Alt som har med ironi, sarkasme eller konstrutiv kritikk er drittslenging. Vel, beklager for å ødelegge sjekketrikset for å få sympati. Det er ikke det! 

Jeg er så frustrert. Frustrert på så mange måter at jeg ikke klarer å tenke på det eller sette ord på det. Men jeg må få det ut på et vis, så dermed må jeg få det noen lunde ut på ord. Det er noe jeg ikke skjønner, som jeg egentlig aldri har forstått meg på. Mennesker med kalde hjerter. Vel, ingen har jo kalde hjerter - men de som hverken viser kjærlighet, samvittighet eller omsorg for andre. Hvordan går det seg til?

Ved det mener jeg at mennesker som klarer å hakke ned på andre medmennesker gjentatte ganger, men likevel klarer å sove om natten. Mennesker som ikke får dårlig samvittighet når de vet de har gjort noe som ikke var rett på et vis. Mennesker som er selvopptatte og ikke tenker på annet enn seg selv. Mennesker som først viser kjærlighet, men plutselig ender opp til å ikke bry seg lenger. 

Hvordan har det gått seg til at noen rett og slett er medfødt med kalde hjerter? Om ikke det er for å være tøff på utsiden, men holder på å sprenge av gode og varme følelser innvendig. Jeg antar at i vår verden ikke like velfungerende som den var før - da alle hilste vennlig, smilte og gjerne ga en god klem. 

Nå skal jeg ikke børste alle under en kam, men det er en del der ute, inkuldert meg selv i blant, som ikke helt vet hvordan vi skal fungere på rett vis i denne mentalt syke verdenen. 

Egentlig så har jeg aldri skjønt greien med "vær deg selv". Noen prøver å være andre, ser opp til andre fordi de ikke er fornøyde med seg selv eller fordi de blir hakket ned på dersom de er seg selv. Men om man prøver å være noen andre på noen som helst måte, blir man hakket ned på da også. 

Alle skriver side opp og side ned om at det handler om å være seg selv. Men jeg ser mange der ute som prøver å være seg selv, men ikke funker noe særlig etter som den du er ikke er god nok for andre. Da må det til med andre metoder for å være god nok, og dermed kanskje prøver å være mer som de andre - men det er heller ikke godt nok. 

Jeg har falt ut for lenge siden. Jeg forstår ikke. Nå står vi midt i mellom en mellomting. Vær deg selv eller prøv å vær noen andre? Ikke missforstå, så klart er det lurest å være seg selv og dersom det ikke er godt nok for noen - er det deres tap. Men jeg forstår ikke at det skal bli negativitet i det. Til slutt ender vi jo opp som dumme mennesker, som ikke vet hva en skal forholde seg til. Skal jeg være meg selv? Eller skal jeg prøve å være en av de "kule" for å være god nok? 

Jeg tenker ikke å skrive så mye nå, for videoen under beskriver så langt mye mer enn det er mulig å beskrive. Men jeg håper alle tar seg 5 minutter av sin tid til å se denne videoen, for denne videoen er den beste videoen som er lagt ut på youtube. 

Herregud. Herregud for noen t-skjorter! Lil Wayne er my man, THE man. Han er så fet, det er nesten ubeskrivelig. Nei vent, det er ubeskrivelig. Åååå, I love you!

I dag er dagen før dagen. Dagen før nedtellingen begynner, før kalendere åpnes og før pyntingen til jul starter. Julestemningen er allerede kommet hos meg og jeg kan nesten ikke vente med å våkne opp på den store dagen, 24. desember, julaften! Men før det blir det julevasking, pepperkakebaking og julemusikk med førjulspresanger som tilhører kalenderen min. Jul er så koselig!